Hva var grunnene til at det i 1878 ble vedtatt at “undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?”

Det at “undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog” betyr at all undervisning skulle, om det var mulig, ble gjennomført på det språket barnene snakket. Barns skulle ikke lenger bli påtvunget bokspråket, altså dansk, i den norske skolen. Norge var en egen stat, og nå skulle all undervisning foregå på det norske språket. Pedagoger skulle bruke barnas egen dialekt i undervisningen.

Vil du lese mer om utviklingen innenfor skole og utdanning i Norge? Trykk HER. 

http://www.kildenett.no/imagearchive/FTTF.047444.jpg

Hva gikk jamstellingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstellingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles. Altså, det skulle ikke bety noe hvilket språk man brukte og man skulle kunne velge selv akkurat hvilket språk man ville bruke. 


Les mer om vedtaket HER. 


Bildet under er en kopi av selve vedtaket:

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/
5/53/Jamstillingsvedtaket_1885.png

Hva var bakgrunnen for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869, hvem deltok og hva ble resultatet?

Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869 var et høydepunkt i språkdebatten. Grunnen til møtet var å ta bort avstanden mellom det danske og det svenske skriftspråket. Alle på møtet var ivrige i språkdebatten, og de norske representantene på dette møtet var Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knud Knudsen. På dette møtet ble det lagt frem reformer som i senere tid har vært gjennomført i de fleste skandinaviske landene. Et annet resultat ble at den danske talemåten ble fjernet fra Sverige og senere i Norge.

Hvis du vil lese mer om rettsskrivningmøtet og utviklingen etter, trykk HER.

http://3.bp.blogspot.com/_OaJrATipxeA/TL8vwngv1aI/
AAAAAAAAAXo/v5x-qXJQxTc/s1600/NSD.jpg

Forklar Knut Knudsens slagord: “Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej."

Med slagordet “Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej” mente Knud Knudsen at man måtte gå langsomt frem med det nye skriftspråket. Man skulle bygge det nye norske språket på et språk som allerede eksisterte, noe som ville gjøre det lettere for alle å lære seg det. Folk måtte kunne venne seg til det, fordi forandring er noe som alle mennesker i en viss grad vil slite med. Han mente at et helt nytt skriftspråk ville være umulig, at det ville være å gå “bråhastens vej.”

Laget selv

Hvem var Ivar Aasen og hva mente han? Hvilken dikter støttet han?

Ivar Aasen var en dikter og en språkforsker. Han regnes som “landsmålets far,” og brukte mesteparten av sitt voksne liv på å skape et helt nytt skriftspråk. I dag er dette kjent som nynorsk, og er bygget opp på dialekter fra hele Norge. Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, P.A. Munch og Bjørnstjerne Bjørnson var diktere som støttet Aasens sitt arbeid. Bjørnstjerne Bjørnson byttet etter hvert side, og meldte seg til slutt inn i riksmålsforbundet.

Ivar Aasen ga ut to bøker: “Det norske Folkesprongs Gramatikk” i 1848 og “Ordbøg over det norske folkesprog” i 1850.

Mer om Ivar Aasen finner du HER.

http://www.aasentunet.no/prod_images/
Wischmann%201881.jpg

Hvem var Knud Knudsen og hva mente han? Hvilken dikter støttet han?

Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker. Han er kjent som “arkitekten” av riksmål (dagens bokmål) som var en fornorsking av det danske språket. Han var under språkdebatten den sterke fornorskingens forkjemper. Han ville at vi gradvis og sakte skulle endre skriftspråket, slik at folk ville bli vant til det og ikke forkaste det. Han mente at det var lite realistisk at folk ville godta et tale- og skrivemål som ikke bygget på noe de allerede var vant til. Han mente altså at det beste var å fornorske det danske, slik at man ikke måtte lære alt på nytt, dette ville også hjelpe skoleelever som hadde vanskeligheter med å skrive dansk da de snakket norsk. En fornorsking av det danske ville være til alles beste.

En dikter som støttet Knudsen var Bjørnstjerne Bjørnson som selv prøvde seg på å dikte på landsmål, men som gikk over til riksmål. Han synes landsmål var alt for vanskelig å lære, og mistet troen på Ivar Aasen og hans prosjekter. Henrik Wergeland sto også sterkt på riksmålets side.

HER kan du lese mer om Knud Knudsen. 

http://3.bp.blogspot.com/_mMkcBxcxlD4/SwmwxKnTATI/
AAAAAAAAACc/4u6ZcLraO60/s1600/knud+knudsen.jpg

Hva betydde Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger for utviklingen av bokmål?

I 1841 kom det første heftet av Norske folkeeventyr ut, utgitt av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Disse fortellingene var originalt muntlige, derfor ble det vanskelig å få dem skrevet ned på dansk. De måtte gjengi muntlige fortellinger, som gjorde at stilen endret seg. Det kom innslag fra norsk talemål både ved ordvalg og setningsbygning. Mange mener at på grunn av dette var Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger noe av det viktigste for utviklingen av det norske bokmålet. 

Vil du lese mer om Asbjørnsen og Moe og de norske folkeeventyrene? Trykk HER. 

http://nasjonsbyggingen.wikispaces.com/file/
view/a_og_moe.jpg/172016087/a_og_moe.jpg

Hvem var morsmålets “bestefedre” og hva sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.

Knud Knudsen og Ivar Aasen er det norske språkets “besteforeldre.” Knud Knudsen sto på en siden og kjempet for å fornorske det danske skriftspråket. På den andre siden sto Ivar Aasen og ville skape et helt nytt norsk skriftspråk bygd på de norske dialektene.

To diktere som følte sterkt om det norske språket var Henrik Wergeland og Peter Andreas Munch. Wergeland mente at man ikke skulle bruke det danske språket lenger, da Norge hadde fått sin egen grunnlov, men at vi måtte fornorske det danske språket. Munch, på den andre siden, ville skape et helt nytt skriftspråk basert på “rene” dialekter. , men at vi måtte fornorske det danske språket. ian Welhaven. Wergeland mente at man ikke

http://cdn.dipity.com/uploads/events/b5dc
266b3f0e526241981f4d78a0e29b_1M.png

Hvordan var romantikken utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet?

Romantikken og nasjonalromantikken var begge reaksjoner på opplysningstiden. Denne ideologien ble utviklet på 1700-tallet i Tyskland og er røttene til språkdebatten på 1800-tallet. Språket var en stor del av det nasjonale, og grunnloven bidro til å styrke nasjonalfølelsen i Norge.


Vil du lese mer om språkdebatten? Trykk HER.

http://www.gmsys.net/grafikk/kunst/1800-tallet/
tidemann_og_gude/brudeferden.jpg

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging

Det er stor sammenheng mellom nasjonsbygging og språket i landet. En nasjons kjennetegn på 1800-tallet var språket. Språket i et land var en stor del av den nasjonale identiteten, og språk hadde en viktig rolle i nasjonalbygning. På denne tiden hadde Norge dansk skriftspråk og siden Norge hadde fått sin egen grunnlov ble det i denne perioden lagt mer vekt på et eget språk.

http://nasjonsbyggingen.wikispaces.com/file/view/Norge__
norge__fjord_464621t.jpg/172015133/Norge__norge__fjord_464621t.jpg

Informasjonssøk, kildekritikk og kildebruk

I timen i dag har vi jobbet med oppgaver om informasjonssøk, kildekritikk og kildebruk. Oppgavene handler om å oppgi kilder korrekt i teksten, både direkte og indirekte sitater. Disse oppgavene relaterte vi til en forelesning vi hadde om APA og kildehenvisning på Microsoft Word.

Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor? 

Jeg synes det var vanskeligst å føre inn det indirekte sitatet og fotnoten. I tillegg mener jeg at oppgaven var veldig unødvendig, der jeg vet med meg selv at jeg ikke har noe problem med å referere til kilder eller opprette bibliografi når det kommer til andre oppgaver. Likevel så var det ok å prøve å få bruk det vi nettopp har lært om APA og kildehenvisning.

Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke. 

Jeg føler kildene var veldig pålitelige, den ene kilden jeg valgte var SNL – Store norske leksikon som ble referert til i oppgavens første presentasjon om informasjonssøk som en bra og pålitelig kilde. Den andre kilden jeg valgte var læreboken, som er skrevet av fagpersoner og som vi allerede vet at er en troverdig kilde. I denne sammenhengen følte jeg at disse kildene var like pålitelige.

Når det kommer til kildebruk er det veldig viktig å være kritisk. Man begynner jo selvfølgelig med å lete seg ut kilder, men før man tar informasjon ut av en kilde må man finne en kilde til som forteller akkurat det samme. Setningsoppbygging, vokabular og grammatikk er viktig når man er kritiske og man bør ikke se seg ut kilder med mange skrivefeil. Hvis man finner en kilde man selv føler er pålitelig, og den viser seg å feilinformere kan dette ødelegge hvis man skriver en viktig oppgave i skolesammenheng. På en annen side er det et veldig godt støtteapparat i skolearbeidet hvis den er pålitelig og gir god informasjon. For oss elver er det viktig å kunne bygge opp rundt annen informasjon.

Noe av det viktigste med kildebruk er å spille med åpne kort. Oppgi alt du tar eller “låner” av informasjon og vis at det ikke er ditt eget arbeid. Det har ingenting å si om det du har skrevet i teksten er skrevet om til dine egne ord, du må oppgi det likevel. Det er bedre å oppgi kilden og vise at man får til dette på en korrekt måte enn å kopiere og lime inn direkte fra kilden. Lærere er faktisk så lure at de tar plagiatkontroll på det du skriver, og har du ikke oppgitt kilden kan de gi teksten din stryk. Riktig bruk av kilder avgjør faktisk om man får en god karakter!

"Jeg ser" - Sigbjørn Obstfelder

Grunnen til at forfatter og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890 er utbruddet av den store verdenskrigen og de politiske utviklingene. Det var mange forfattere og kunstnere som skildret sjokket de følte under utbruddet av krigen, et eksempel på dette er Tarjei Vesaas. Rundt starten av 1900 tallet begynte fler og fler å skildre andre sjokkopplevelser i verden. Økonomisk krise, jødeforfølgelse, framvekst av fascisme og nazisme, atomtrussel og den kalde krigen er eksempler på dette.

Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866. Han hadde 15 andre søsken, men det var bare 7 av 16 i søskenflokken som vokste opp. Obstfelder studerte filologi i et par år før han begynte med teknikerutdannelse. I 1880 reiste han til USA og bodde hos sin yngre bror i omkring ett år. Da han kom tilbake havnet han på psykiatrisk sykehus. Han ga ut din første diktsamling, Digte, i 1893. I tillegg til Digte har han gikk ut syv verker, både noveller og romaner. Han var glad i å reise, og ble veldig påvirket av de forskjellige nasjonalitetene han traff på. Som 33 åring ble han veldig syk og døde til slutt av tuberkulose. 

Bakgrunnen for at vi regner Obstfelder som en nyromantiker er hans mystiske diktning som forbinder menneskene med naturen og det guddommelige. Han skrev med en fremmedfølelse og var veldig utradisjonell i ordvalget sitt. Han som andre nyromantiske forfattere var opptatt av det underbevisste og de gikk mer i dybden på enkeltindividet enn tidligere forfattere. 

Diktet "Jeg ser" har en veldig spesiell struktur og er satt sammen av både korte og lengre vers. Diktet begynner med at jeg-personen ser den hvite himmelen, så de gråblå skyene som forandrer seg til en blodig sol. Dette kan tolkes som en solnedgang, eller at det er kveld. Det andre verset beskriver det litt lenger ned, altså jorden og husene rundt han. I det siste lange verset forteller jeg-personen at han er i en verden han ikke kan forstå - at han har havnet i en feil verden. Dette kan tolkes som at jeg-personen er ensom, forvirret og alene i verden. Han føler seg fremmed, og at han ikke passer inn i den verdenen han lever i. 

Obstfelder bruker virkemidler som gjentakelse, kontrast og rim. Gjentakelsene er tydelige, for eksempel sier han "jeg ser" flere ganger. Han bruker også kontraster, for eksempel den hvite himmelen og den blodrøde solen. Han bruker ikke enderim, men det er en rytme i diktet og han bruker bokstav rim som for eksempel "hvide himmel" "skyer samler sig" og "blev borte." 

Modernismen var en nyskapende periode som kan oppsummeres som "et brudd på det tradisjonelle." Diktet "Jeg ser" bryter seg ut fra det tradisjonelle diktmønsteret som skulle bygges opp med strofer, rim og rytme. "Jeg ser" er også et dikt fult av visuelle bilder og symboler som hjelper til med å skape en annerledes stemning i diktet. 

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme 

http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/sigbjorn.htm 

Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. (2008) Grip Teksten. H.Aschehoug & Co. Side 92-102. 

"Sværmere" av Knut Hamsund

Handlingsreferat

Handlingen i romanen Sværmere av Knut Hamsun begynner med å fortelle om en prest og konen hans, som flytter til et lite sted i Nord-Norge. Det går rykter om at de er rike, og bygdas telegrafist/oppfinner Rolandsen håper han kan låne penger av dem. Det viser seg at de ikke er rike, og Rolandsen må lete videre etter penger. Rolandsen har nemlig funnet opp et bedre fiskelim enn handelsmannen Mack som driver en fiskelims fabrikk i bygda. Etter et innbrudd hos Mack, så tar Rolandsen på seg skylden for innbruddet. Dette gjør han fordi Mack lovte en dusør for tyven. Mack holder det han lovet og ga Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Roland sender et telegram til Tyskland, og får et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen. Senere blir den egentlige tyven avslørt, og Rolandsen prøver å gjemme seg. Mack vil at han skal arresteres, men Elise setter seg imot. Rolandsen sier til Mack at de kan samarbeide, og Mack sier ja. Helt mot slutten bryter Elise sin forlovelse, og man regner med at Elise og Rolandsen blir sammen til slutt.

Hovedpersonene i boken

  

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er en telegrafist og en veldig ambisiøs oppfinner. Han er forlovet med Marie van Loos, men de har ikke et veldig bra forhold. Han er en bråkmaker som drikker mye og sloss. Han er også veldig glad i de andre damene i bygda, og blir ikke stoppet av å være forlovet. Forlovelsen med Marie van Loos er egentlig bare en reaksjon på at han fikk nei da han fridde til Elise Mack.

Handelsmannen Mack

Mack er en veldig viktig og mektig person i bygda. Han har to barn, datteren Elise og sønnen Fredrik. Han eier og driver en fiskelims fabrikk og han eier flere fiskebåter.  Han er rettferdig og står ved sitt ord. Han er også gavmild og gir Rolandsen 400 riksdaler når Rolandsen sier han stjal fra han.

Elise Mack

Elise er datteren til Handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker, og hun hjelper til i farens bedrift sammen med broren. Hun sliter med hvilken man hun skal velge, kapteinen og Rolandsen. Hun takket nei til Rolandsens frieri, men de blir sammen i slutten av historien.

Presten

Presten flytter ny til bygda. Han klarer, sammen med kona, å gi alle et inntrykk av at han er rik, selv om de egentlig ikke eier nåla i veggen. Han er veldig opptatt av kristen etikk og er en streng mann. Han prøver iherdig å endre bygdas moralske holdninger.

Prestefrua

Prestefrua er kona til presten. Hun er, som presten, opptatt av kristen etikk. Hun liker å oppføre seg som en rikmannskone, selv om de er fattige. Hun er også litt småforelsket i Rolandsen..

Enok

Enok blir ansatt hos presten som hans assistent. Han er ganske spesiell og har kun ett øre. Han er den egentlige personen bak innbruddet hos Mac.

Marie van Loos

Marie er forlovet med Rolandsen. Hun prøver å holde styr på han, men det er vanskelig. Hun er også bekymret, fordi hun vet hvilken type person hun er. Marie vil egentlig være med han, men hun forteller Rolandsen at han ikke er en bra mann for henne. 

Klokkerdottera Olga

Olga jobber hos Mack som stuepike. Hun forelsker seg i Fredrik, sønnen til Mack, og de innleder ett forhold. Fredrik lar Marie få fri fra jobben som stuepike.

Hva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i Knut Hamsuns roman er innbyggerne i bygdas jakt på penger og kjærlighet. Det er mange intriger, både på penge- og kjærlighetsfronten. Skildringen av bygdelivet er også viktig, der Hamsun tar for seg både 

Modernismen - Et brudd med tradisjonene

Modernismen er en fellesbetegnelse på flere kulturbevegelser som hadde sitt opphav mot slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Begrepet modernisme omhandler alt fra arkitektur, kunst og musikk til litteratur og håndverk. Perioden bryter med det tradisjonelle og er et forsøk på å finne uttrykk for noe nytt.


Modernismen bygger på en fremtidspessimisme og det menneskelige får en mindre status i denne perioden. Modernistene er usikre og tviler på de mer moderne verdiene som framskritts tro og fremtidsoptimisme. Menneskene fokuserte ikke lenger på at mennesket ble drevet fremover av fornuft og opplysning. 1. verdenskrig var en av de største grunnene for at menneskene ble mindre optimistiske. Senere på 1900-tallet fulgte flere sjokkerende hendelser som førte til en oppgang i pessimismen. 


Tradisjonalismen er en periode som ligger parallelt med modernismen. Modernister er opptatt av at kunsten er åpen og at den har flere betydninger. Den handler ikke om hva vi vet eller kan, men er krevende. Tradisjonalismen, på den andre siden, er opptatt av at kunsten var enkel og lett å forstå. Når det kommer til litteraturen i modernismen er det mange brudd med det tradisjonelle. Romaner bryter med tradisjonelle skrivemåter med variasjoner av ulike synsvinkler og går vekk fra kronologi. Lyrikken blir frigjort fra alle sine regler og dramaet kan bygge på fantasi, drømmer og minner istedenfor det realistiske. Modernismen var altså et brudd med "det tradisjonelle."


Kilder:
* Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. (2008) Grip Teksten. H.Aschehoug & Co. Side 92-102. 
* Wikipedia. (20.10.11) "Modernisme." Wikipedia. Lest: 24.10.11. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme

Trainspotting

Transpotting er en film fra 1996 som handler om en mann som heter Renton. Han er en en del av Edinburghs verste narkotika miljø. Han prøver å komme seg ut av det, selv om vennene hans lokker og lurer han til å bli. Vi så et lite utdrag fra filmen som varte rundt fem minutter. I dette klippet tar Renton en veldig stor dose dop, og havner til slutt på sykehuset. 

Et virkemiddel som blir brukt i denne scenen for å fremheve hendelsen, er det at han hopper fra en mur. Han hopper fra muren etter å ha sagt at han hadde hatt en veldig lang og hard dag. Dette kan være et slags frampek på hva som kommer til å skje, at han skal dope seg. Etter han har dopet seg så faller Renton gjennom gulvet liggende på et rødt teppe, dette kan også være et virkemiddel. Teppet kan være et symbol på at han er dopet, på smerten han har følt eller føler og det kan for eksempel vise at han er på vei i døden.   

En film kan bli fortalt gjennom forskjellige syn og perspektiver. Noen filmer er dokumentarer, andre er spillefilmer. Filmer kan være humoristiske, dramatiske eller triste. Stemningen i filmen har veldig mye å si for hvordan vi som seere tolker handlingen. I denne filmen så fortelles historien lite gjennom dialog og for det meste gjennom handlingen. Musikken gir et ekstra dytt til scenen, og vi blir litt mer påvirket av det som skjer. Seeren får føle det Renton føler, og vi får se ting både fra utsiden og fra hans perspektiv. Musikken er også et sterkt virkemiddel, det er lite dialog og man fokuserer på sangteksten gjennom hele klippet. Musikken begynner etter han har dopet seg, og tittelen "Perfect Day" kan tolkes litt ironisk og som en kontrast til det som faktisk skjer og det han sa i starten av klippet. 

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger på den måten at en filmfortelling  er ferdiglaget og man i mindre grad kan forestille seg ting. I en skjønnlitterær fortelling er det flere detaljer og beskrivelser, og leseren kan se ting mer for seg og tolke ting på sin egen måte. En film er en visuell måte å fortelle en historie, og det er lite en seer faktisk kan "bestemme" selv.

The Green Mile

The Green Mile, eller Den Grønne Mil som den heter på norsk, er en filmen som kom ut i 1999 og er en Amerikansk dramafilm regissert av Frank Darabont. Filmen er basert på Stephen Kings roman med samme navn som kom ut i 1996. Handlingen er satt til et sykehjem i 1999 og et fengsel i Louisiana i 1935. Mesteparten av filmen foregår i fengselet. Tom Hanks spiller fangevokteren Paul Edgecomb, som i 1935 hadde kontroll på "den grønne mil." Den grønne mil er kallenavnet på den delen av fengselet som er avgrenset de dødsdømte, dette fordi gulvet er malt grønt.

http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcSs59jU4w0nG2
9XBOxBC5sEuykV6krvs6lKk959sdYqHZULWo34J07b_K5k

Filmen blir fortalt gjennom flashbacks og filmen begynner på sykehjemmet Paul bor på. På sykehjemmet ser de på en film som minner Paul om fortiden. Han må så forlate rommet, og setter seg med en venninne og begynner å fortelle om sommeren 1935, da han møtte John Coffey. Som hovedvakt hadde Paul ansvaret for fangene da de ankom den grønne mil frem til de ble henrettet. John Coffey, spilt av Michael Clarke Dunchan, var dømt for drap og voldtekt av to små jenter, men etter hvert finner Paul ut på egenhånd at  Coffey ikke er skylding.

Jeg vil sterkt anbefale denne filmen. For å forstå hvor fantastisk bra den er, så må man faktisk se den! Filmen forteller om alle de ytre og indre konfliktene som fangene og fangevokterne blir utsatt for. Den forteller også om kontakten som oppstår mellom de dødsdømte og fangevokterne, og deretter hvordan henrettelsene takles. Personlig ble jeg veldig rørt av denne filmen. Den viser alle grusomhetene ved dødsstraff, og man blir veldig knyttet til noen av karakterene, selv om de faktisk er livsfarlige mordere og voldtektsmenn. Filmen går til angrep på seerens samvittighet og moral, og selv gråt jeg allerede etter fem minutter og det fortsatte ut hele filmen, rulleteksten, og omtrent en halvtime etter det igjen.

En så sterk film fortjener en sterk karakter, altså en sekser. Det var fantastisk bra skuespill og filmen var brutal og ekstremt trist men rett og slett fantastisk. 

http://i.blogg.no/219x230/http://beckz.
blogg.no/images/terning6_1208796612.jpg

Trailer:  http://www.youtube.com/watch?v=uDybmxbKf4Y

Løven Henrik Ibsen

I dag har vi sett på dokumentarfilmen Løven som handler om livet til Henrik Ibsen. Filmen hadde ekstremt mye informasjon om Ibsen helt fra fødsel til død. Det var noen få ting jeg visste om han fra før, men veldig mye jeg ikke kunne. Det var faktisk ganske spennende å lære mer om Ibsen, spesielt fordi han er en så stor Nordmann. Jeg har satt meg et bilde av Ibsen nå som et veldig spesielt menneske, ganske dyster og innesluttet men veldig talentfull. Han skrev ekstremt mye, og brukte mye tid på å reise, noe jeg synes er veldig interessant.

Jeg synes til tider filmen ble litt langtekkelig, men det var en fin måte å lære om Ibsen på. Et foredrag fra lærer på 1 time og 20 minutter ville vært helt uutholdelig, så dette var en smart måte å gi oss et bilde av livet hans på. 

http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:AN
d9GcQ88PW_2rDAYNVk3AqmZXdyxDB
lDbElMS1H0k1vyo3Mv7aZB_PTQ1S9rcJlw

Fordypningsoppgaven #2

Jeg har nå endret helt på hvilken fordypningsoppgave jeg skal velge. Jeg skal fortsatt jobbe med en litterær oppgave, men jeg skal jobbe med et forfatterstudium av Erlend Loe og lese bøkene Tatt Av Kvinnen, Doppler og Super.Naiv. Jeg valgte å jobbe med dette fordi jeg leste Tatt Av Kvinnen hjemme for en uke siden, og følte at Erlend Loes' bøker ville være spennende å jobbe med. Jeg likte måten han skrev på og jeg er interessert i å lære mer om Loes' forfatterskap og hans inspirasjon. 

http://www.snl.no/system/images/l/loe_erlend.jpg

"Tilbake til naturen!"

Jean-Jacques Rousseau var en sveitsisk- fransk filosof, en forfatter og samfunnskritiker. “Tilbake til naturen!” er det mest kjente sitatet tillagt Rousseau, selv om de fleste mener uttrykket stammer fra andre personer før hans tid. Rousseau mente at den beste måten for mennesker å leve på var den naturtilstanden vi en gang forlot. Han påstod at all moderne kultur og vitenskap førte til at mennesker levde et kunstig liv. Alle mennesker var preget av egoisme og materialisme.

http://www.notablebiographies.com
/images/uewb_09_img0614.jpg

Romantikken blir ofte sett på som en reaksjon mot opplysningstiden. I romantikken endret synet seg, og man fokuserte på enkeltindividet istedenfor samfunnet. Blikket ble vendt mot natur istedenfor sivilisasjon og modernitet. Fortid var viktigere enn fremtid og alt gikk imot den materielle verden mennesker levde i. Dette var nye ideer i den tid, men likevel anti-moderne, der man tenker at modernitet selvsagt er moderne. Mennesker kom jo originalt fra en naturlig levemåte, men gjennom opplysningstiden endret dette seg. Derfor kan man si at romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer.

Henrik Wergelands’ tekst “Dovenskap i Regnvær” er en tekst som handler forskjellige arbeiderklasser som møtes. Jeg-personen i teksten møter en steinbryter og sønnene hans, han blir sjokkert over hvor skitne og fillete de ser ut, og at de ikke ser ut til å ville vaske eller skaffe nye klær. Jeg tror at gjennom å kritisere steinbryteren, kritiserte Wergeland samfunnet og arbeidskårene. Wergeland ville utvikle samfunnet, og hører hjemme i det moderne prosjektet fordi han var kritisk til samfunnet han levde i.  

Fordypningsoppgaven

I dag har vi arbeidet med fordypningsoppgaven vi skal ha i norskfaget. Vi har diskutert oppgavene i grupper, og jeg har valgt den litterære fordypningsoppgaven. Jeg er veldig glad i å lese, og jeg tror denne oppgaven passer best for meg. Jeg vet allerede at jeg skal skrive om tema, men har ikke enda bestemt hvilke bøker jeg skal lese. Frem til neste fagdag i norsk skal jeg prøve å finne ut av hvilke bøker jeg skal lese.