torsdag 24. november 2011

Hva var grunnene til at det i 1878 ble vedtatt at “undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog?”

Det at “undervisningen i Almueskolen saavidt mulig skulle meddeles paa Børnenes eget Talesprog” betyr at all undervisning skulle, om det var mulig, ble gjennomført på det språket barnene snakket. Barns skulle ikke lenger bli påtvunget bokspråket, altså dansk, i den norske skolen. Norge var en egen stat, og nå skulle all undervisning foregå på det norske språket. Pedagoger skulle bruke barnas egen dialekt i undervisningen.

Vil du lese mer om utviklingen innenfor skole og utdanning i Norge? Trykk HER

http://www.kildenett.no/imagearchive/FTTF.047444.jpg


Hva gikk jamstellingsvedtaket i 1885 ut på?

Jamstellingsvedtaket i 1885 gikk ut på at landsmål og riksmål skulle likestilles. Altså, det skulle ikke bety noe hvilket språk man brukte og man skulle kunne velge selv akkurat hvilket språk man ville bruke. 


Les mer om vedtaket HER


Bildet under er en kopi av selve vedtaket:
http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/
5/53/Jamstillingsvedtaket_1885.png





Hva var bakgrunnen for rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869, hvem deltok og hva ble resultatet?

Rettskrivningsmøtet i Stockholm i 1869 var et høydepunkt i språkdebatten. Grunnen til møtet var å ta bort avstanden mellom det danske og det svenske skriftspråket. Alle på møtet var ivrige i språkdebatten, og de norske representantene på dette møtet var Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Knud Knudsen. På dette møtet ble det lagt frem reformer som i senere tid har vært gjennomført i de fleste skandinaviske landene. Et annet resultat ble at den danske talemåten ble fjernet fra Sverige og senere i Norge.

Hvis du vil lese mer om rettsskrivningmøtet og utviklingen etter, trykk HER.

http://3.bp.blogspot.com/_OaJrATipxeA/TL8vwngv1aI/
AAAAAAAAAXo/v5x-qXJQxTc/s1600/NSD.jpg


Forklar Knut Knudsens slagord: “Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej."

Med slagordet “Gradvishetens vej, ikkje bråhastens vej” mente Knud Knudsen at man måtte gå langsomt frem med det nye skriftspråket. Man skulle bygge det nye norske språket på et språk som allerede eksisterte, noe som ville gjøre det lettere for alle å lære seg det. Folk måtte kunne venne seg til det, fordi forandring er noe som alle mennesker i en viss grad vil slite med. Han mente at et helt nytt skriftspråk ville være umulig, at det ville være å gå “bråhastens vej.”

Laget selv

Hvem var Ivar Aasen og hva mente han? Hvilken dikter støttet han?

Ivar Aasen var en dikter og en språkforsker. Han regnes som “landsmålets far,” og brukte mesteparten av sitt voksne liv på å skape et helt nytt skriftspråk. I dag er dette kjent som nynorsk, og er bygget opp på dialekter fra hele Norge. Aasmund Olavsson Vinje, Jan Prahl, P.A. Munch og Bjørnstjerne Bjørnson var diktere som støttet Aasens sitt arbeid. Bjørnstjerne Bjørnson byttet etter hvert side, og meldte seg til slutt inn i riksmålsforbundet.

Ivar Aasen ga ut to bøker: “Det norske Folkesprongs Gramatikk” i 1848 og “Ordbøg over det norske folkesprog” i 1850.

Mer om Ivar Aasen finner du HER.

http://www.aasentunet.no/prod_images/
Wischmann%201881.jpg

Hvem var Knud Knudsen og hva mente han? Hvilken dikter støttet han?

Knud Knudsen var norsklærer og språkforsker. Han er kjent som “arkitekten” av riksmål (dagens bokmål) som var en fornorsking av det danske språket. Han var under språkdebatten den sterke fornorskingens forkjemper. Han ville at vi gradvis og sakte skulle endre skriftspråket, slik at folk ville bli vant til det og ikke forkaste det. Han mente at det var lite realistisk at folk ville godta et tale- og skrivemål som ikke bygget på noe de allerede var vant til. Han mente altså at det beste var å fornorske det danske, slik at man ikke måtte lære alt på nytt, dette ville også hjelpe skoleelever som hadde vanskeligheter med å skrive dansk da de snakket norsk. En fornorsking av det danske ville være til alles beste.

En dikter som støttet Knudsen var Bjørnstjerne Bjørnson som selv prøvde seg på å dikte på landsmål, men som gikk over til riksmål. Han synes landsmål var alt for vanskelig å lære, og mistet troen på Ivar Aasen og hans prosjekter. Henrik Wergeland sto også sterkt på riksmålets side.

HER kan du lese mer om Knud Knudsen. 

http://3.bp.blogspot.com/_mMkcBxcxlD4/SwmwxKnTATI/
AAAAAAAAACc/4u6ZcLraO60/s1600/knud+knudsen.jpg

mandag 21. november 2011

Hva betydde Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger for utviklingen av bokmål?

I 1841 kom det første heftet av Norske folkeeventyr ut, utgitt av Peter Christen Asbjørnsen og Jørgen Moe. Disse fortellingene var originalt muntlige, derfor ble det vanskelig å få dem skrevet ned på dansk. De måtte gjengi muntlige fortellinger, som gjorde at stilen endret seg. Det kom innslag fra norsk talemål både ved ordvalg og setningsbygning. Mange mener at på grunn av dette var Asbjørnsen og Moes eventyrsamlinger noe av det viktigste for utviklingen av det norske bokmålet. 

Vil du lese mer om Asbjørnsen og Moe og de norske folkeeventyrene? Trykk HER. 

http://nasjonsbyggingen.wikispaces.com/file/
view/a_og_moe.jpg/172016087/a_og_moe.jpg

Hvem var morsmålets “bestefedre” og hva sto de for? Nevn en sentral dikter som støttet hver av dem, og forklar hvordan.

Knud Knudsen og Ivar Aasen er det norske språkets “besteforeldre.” Knud Knudsen sto på en siden og kjempet for å fornorske det danske skriftspråket. På den andre siden sto Ivar Aasen og ville skape et helt nytt norsk skriftspråk bygd på de norske dialektene.

To diktere som følte sterkt om det norske språket var Henrik Wergeland og Peter Andreas Munch. Wergeland mente at man ikke skulle bruke det danske språket lenger, da Norge hadde fått sin egen grunnlov, men at vi måtte fornorske det danske språket. Munch, på den andre siden, ville skape et helt nytt skriftspråk basert på “rene” dialekter. , men at vi måtte fornorske det danske språket. ian Welhaven. Wergeland mente at man ikke




http://cdn.dipity.com/uploads/events/b5dc
266b3f0e526241981f4d78a0e29b_1M.png

Hvordan var romantikken utgangspunkt og drivkraft for den norske språkdebatten på 1800-tallet?

Romantikken og nasjonalromantikken var begge reaksjoner på opplysningstiden. Denne ideologien ble utviklet på 1700-tallet i Tyskland og er røttene til språkdebatten på 1800-tallet. Språket var en stor del av det nasjonale, og grunnloven bidro til å styrke nasjonalfølelsen i Norge.


Vil du lese mer om språkdebatten? Trykk HER.

http://www.gmsys.net/grafikk/kunst/1800-tallet/
tidemann_og_gude/brudeferden.jpg

Sammenhengen mellom språk og nasjonsbygging

Det er stor sammenheng mellom nasjonsbygging og språket i landet. En nasjons kjennetegn på 1800-tallet var språket. Språket i et land var en stor del av den nasjonale identiteten, og språk hadde en viktig rolle i nasjonalbygning. På denne tiden hadde Norge dansk skriftspråk og siden Norge hadde fått sin egen grunnlov ble det i denne perioden lagt mer vekt på et eget språk.

http://nasjonsbyggingen.wikispaces.com/file/view/Norge__
norge__fjord_464621t.jpg/172015133/Norge__norge__fjord_464621t.jpg

mandag 7. november 2011

Informasjonssøk, kildekritikk og kildebruk

I timen i dag har vi jobbet med oppgaver om informasjonssøk, kildekritikk og kildebruk. Oppgavene handler om å oppgi kilder korrekt i teksten, både direkte og indirekte sitater. Disse oppgavene relaterte vi til en forelesning vi hadde om APA og kildehenvisning på Microsoft Word.

Hva er vanskeligst å gjennomføre av dette? Hvorfor? 
Jeg synes det var vanskeligst å føre inn det indirekte sitatet og fotnoten. I tillegg mener jeg at oppgaven var veldig unødvendig, der jeg vet med meg selv at jeg ikke har noe problem med å referere til kilder eller opprette bibliografi når det kommer til andre oppgaver. Likevel så var det ok å prøve å få bruk det vi nettopp har lært om APA og kildehenvisning.

Begrunn hvorfor dette er pålitelige kilder – eller ikke. 
Jeg føler kildene var veldig pålitelige, den ene kilden jeg valgte var SNL – Store norske leksikon som ble referert til i oppgavens første presentasjon om informasjonssøk som en bra og pålitelig kilde. Den andre kilden jeg valgte var læreboken, som er skrevet av fagpersoner og som vi allerede vet at er en troverdig kilde. I denne sammenhengen følte jeg at disse kildene var like pålitelige.

Når det kommer til kildebruk er det veldig viktig å være kritisk. Man begynner jo selvfølgelig med å lete seg ut kilder, men før man tar informasjon ut av en kilde må man finne en kilde til som forteller akkurat det samme. Setningsoppbygging, vokabular og grammatikk er viktig når man er kritiske og man bør ikke se seg ut kilder med mange skrivefeil. Hvis man finner en kilde man selv føler er pålitelig, og den viser seg å feilinformere kan dette ødelegge hvis man skriver en viktig oppgave i skolesammenheng. På en annen side er det et veldig godt støtteapparat i skolearbeidet hvis den er pålitelig og gir god informasjon. For oss elver er det viktig å kunne bygge opp rundt annen informasjon.

Noe av det viktigste med kildebruk er å spille med åpne kort. Oppgi alt du tar eller “låner” av informasjon og vis at det ikke er ditt eget arbeid. Det har ingenting å si om det du har skrevet i teksten er skrevet om til dine egne ord, du må oppgi det likevel. Det er bedre å oppgi kilden og vise at man får til dette på en korrekt måte enn å kopiere og lime inn direkte fra kilden. Lærere er faktisk så lure at de tar plagiatkontroll på det du skriver, og har du ikke oppgitt kilden kan de gi teksten din stryk. Riktig bruk av kilder avgjør faktisk om man får en god karakter!