Trainspotting

Transpotting er en film fra 1996 som handler om en mann som heter Renton. Han er en en del av Edinburghs verste narkotika miljø. Han prøver å komme seg ut av det, selv om vennene hans lokker og lurer han til å bli. Vi så et lite utdrag fra filmen som varte rundt fem minutter. I dette klippet tar Renton en veldig stor dose dop, og havner til slutt på sykehuset. 

Et virkemiddel som blir brukt i denne scenen for å fremheve hendelsen, er det at han hopper fra en mur. Han hopper fra muren etter å ha sagt at han hadde hatt en veldig lang og hard dag. Dette kan være et slags frampek på hva som kommer til å skje, at han skal dope seg. Etter han har dopet seg så faller Renton gjennom gulvet liggende på et rødt teppe, dette kan også være et virkemiddel. Teppet kan være et symbol på at han er dopet, på smerten han har følt eller føler og det kan for eksempel vise at han er på vei i døden.   

En film kan bli fortalt gjennom forskjellige syn og perspektiver. Noen filmer er dokumentarer, andre er spillefilmer. Filmer kan være humoristiske, dramatiske eller triste. Stemningen i filmen har veldig mye å si for hvordan vi som seere tolker handlingen. I denne filmen så fortelles historien lite gjennom dialog og for det meste gjennom handlingen. Musikken gir et ekstra dytt til scenen, og vi blir litt mer påvirket av det som skjer. Seeren får føle det Renton føler, og vi får se ting både fra utsiden og fra hans perspektiv. Musikken er også et sterkt virkemiddel, det er lite dialog og man fokuserer på sangteksten gjennom hele klippet. Musikken begynner etter han har dopet seg, og tittelen "Perfect Day" kan tolkes litt ironisk og som en kontrast til det som faktisk skjer og det han sa i starten av klippet. 

Filmfortellinger skiller seg fra skjønnlitterære fortellinger på den måten at en filmfortelling  er ferdiglaget og man i mindre grad kan forestille seg ting. I en skjønnlitterær fortelling er det flere detaljer og beskrivelser, og leseren kan se ting mer for seg og tolke ting på sin egen måte. En film er en visuell måte å fortelle en historie, og det er lite en seer faktisk kan "bestemme" selv.

The Green Mile

The Green Mile, eller Den Grønne Mil som den heter på norsk, er en filmen som kom ut i 1999 og er en Amerikansk dramafilm regissert av Frank Darabont. Filmen er basert på Stephen Kings roman med samme navn som kom ut i 1996. Handlingen er satt til et sykehjem i 1999 og et fengsel i Louisiana i 1935. Mesteparten av filmen foregår i fengselet. Tom Hanks spiller fangevokteren Paul Edgecomb, som i 1935 hadde kontroll på "den grønne mil." Den grønne mil er kallenavnet på den delen av fengselet som er avgrenset de dødsdømte, dette fordi gulvet er malt grønt.

http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:ANd9GcSs59jU4w0nG2
9XBOxBC5sEuykV6krvs6lKk959sdYqHZULWo34J07b_K5k

Filmen blir fortalt gjennom flashbacks og filmen begynner på sykehjemmet Paul bor på. På sykehjemmet ser de på en film som minner Paul om fortiden. Han må så forlate rommet, og setter seg med en venninne og begynner å fortelle om sommeren 1935, da han møtte John Coffey. Som hovedvakt hadde Paul ansvaret for fangene da de ankom den grønne mil frem til de ble henrettet. John Coffey, spilt av Michael Clarke Dunchan, var dømt for drap og voldtekt av to små jenter, men etter hvert finner Paul ut på egenhånd at  Coffey ikke er skylding.

Jeg vil sterkt anbefale denne filmen. For å forstå hvor fantastisk bra den er, så må man faktisk se den! Filmen forteller om alle de ytre og indre konfliktene som fangene og fangevokterne blir utsatt for. Den forteller også om kontakten som oppstår mellom de dødsdømte og fangevokterne, og deretter hvordan henrettelsene takles. Personlig ble jeg veldig rørt av denne filmen. Den viser alle grusomhetene ved dødsstraff, og man blir veldig knyttet til noen av karakterene, selv om de faktisk er livsfarlige mordere og voldtektsmenn. Filmen går til angrep på seerens samvittighet og moral, og selv gråt jeg allerede etter fem minutter og det fortsatte ut hele filmen, rulleteksten, og omtrent en halvtime etter det igjen.

En så sterk film fortjener en sterk karakter, altså en sekser. Det var fantastisk bra skuespill og filmen var brutal og ekstremt trist men rett og slett fantastisk. 

http://i.blogg.no/219x230/http://beckz.
blogg.no/images/terning6_1208796612.jpg

Trailer:  http://www.youtube.com/watch?v=uDybmxbKf4Y

Løven Henrik Ibsen

I dag har vi sett på dokumentarfilmen Løven som handler om livet til Henrik Ibsen. Filmen hadde ekstremt mye informasjon om Ibsen helt fra fødsel til død. Det var noen få ting jeg visste om han fra før, men veldig mye jeg ikke kunne. Det var faktisk ganske spennende å lære mer om Ibsen, spesielt fordi han er en så stor Nordmann. Jeg har satt meg et bilde av Ibsen nå som et veldig spesielt menneske, ganske dyster og innesluttet men veldig talentfull. Han skrev ekstremt mye, og brukte mye tid på å reise, noe jeg synes er veldig interessant.

Jeg synes til tider filmen ble litt langtekkelig, men det var en fin måte å lære om Ibsen på. Et foredrag fra lærer på 1 time og 20 minutter ville vært helt uutholdelig, så dette var en smart måte å gi oss et bilde av livet hans på. 

http://t1.gstatic.com/images?q=tbn:AN
d9GcQ88PW_2rDAYNVk3AqmZXdyxDB
lDbElMS1H0k1vyo3Mv7aZB_PTQ1S9rcJlw

Fordypningsoppgaven #2

Jeg har nå endret helt på hvilken fordypningsoppgave jeg skal velge. Jeg skal fortsatt jobbe med en litterær oppgave, men jeg skal jobbe med et forfatterstudium av Erlend Loe og lese bøkene Tatt Av Kvinnen, Doppler og Super.Naiv. Jeg valgte å jobbe med dette fordi jeg leste Tatt Av Kvinnen hjemme for en uke siden, og følte at Erlend Loes' bøker ville være spennende å jobbe med. Jeg likte måten han skrev på og jeg er interessert i å lære mer om Loes' forfatterskap og hans inspirasjon. 

http://www.snl.no/system/images/l/loe_erlend.jpg

"Tilbake til naturen!"

Jean-Jacques Rousseau var en sveitsisk- fransk filosof, en forfatter og samfunnskritiker. “Tilbake til naturen!” er det mest kjente sitatet tillagt Rousseau, selv om de fleste mener uttrykket stammer fra andre personer før hans tid. Rousseau mente at den beste måten for mennesker å leve på var den naturtilstanden vi en gang forlot. Han påstod at all moderne kultur og vitenskap førte til at mennesker levde et kunstig liv. Alle mennesker var preget av egoisme og materialisme.

http://www.notablebiographies.com
/images/uewb_09_img0614.jpg

Romantikken blir ofte sett på som en reaksjon mot opplysningstiden. I romantikken endret synet seg, og man fokuserte på enkeltindividet istedenfor samfunnet. Blikket ble vendt mot natur istedenfor sivilisasjon og modernitet. Fortid var viktigere enn fremtid og alt gikk imot den materielle verden mennesker levde i. Dette var nye ideer i den tid, men likevel anti-moderne, der man tenker at modernitet selvsagt er moderne. Mennesker kom jo originalt fra en naturlig levemåte, men gjennom opplysningstiden endret dette seg. Derfor kan man si at romantikken inneholder både moderne og anti-moderne ideer.

Henrik Wergelands’ tekst “Dovenskap i Regnvær” er en tekst som handler forskjellige arbeiderklasser som møtes. Jeg-personen i teksten møter en steinbryter og sønnene hans, han blir sjokkert over hvor skitne og fillete de ser ut, og at de ikke ser ut til å ville vaske eller skaffe nye klær. Jeg tror at gjennom å kritisere steinbryteren, kritiserte Wergeland samfunnet og arbeidskårene. Wergeland ville utvikle samfunnet, og hører hjemme i det moderne prosjektet fordi han var kritisk til samfunnet han levde i.