"Jeg ser" - Sigbjørn Obstfelder

Grunnen til at forfatter og kunstnere bryter med tradisjonell form rundt 1890 er utbruddet av den store verdenskrigen og de politiske utviklingene. Det var mange forfattere og kunstnere som skildret sjokket de følte under utbruddet av krigen, et eksempel på dette er Tarjei Vesaas. Rundt starten av 1900 tallet begynte fler og fler å skildre andre sjokkopplevelser i verden. Økonomisk krise, jødeforfølgelse, framvekst av fascisme og nazisme, atomtrussel og den kalde krigen er eksempler på dette.

Sigbjørn Obstfelder ble født i Stavanger i 1866. Han hadde 15 andre søsken, men det var bare 7 av 16 i søskenflokken som vokste opp. Obstfelder studerte filologi i et par år før han begynte med teknikerutdannelse. I 1880 reiste han til USA og bodde hos sin yngre bror i omkring ett år. Da han kom tilbake havnet han på psykiatrisk sykehus. Han ga ut din første diktsamling, Digte, i 1893. I tillegg til Digte har han gikk ut syv verker, både noveller og romaner. Han var glad i å reise, og ble veldig påvirket av de forskjellige nasjonalitetene han traff på. Som 33 åring ble han veldig syk og døde til slutt av tuberkulose. 

Bakgrunnen for at vi regner Obstfelder som en nyromantiker er hans mystiske diktning som forbinder menneskene med naturen og det guddommelige. Han skrev med en fremmedfølelse og var veldig utradisjonell i ordvalget sitt. Han som andre nyromantiske forfattere var opptatt av det underbevisste og de gikk mer i dybden på enkeltindividet enn tidligere forfattere. 

Diktet "Jeg ser" har en veldig spesiell struktur og er satt sammen av både korte og lengre vers. Diktet begynner med at jeg-personen ser den hvite himmelen, så de gråblå skyene som forandrer seg til en blodig sol. Dette kan tolkes som en solnedgang, eller at det er kveld. Det andre verset beskriver det litt lenger ned, altså jorden og husene rundt han. I det siste lange verset forteller jeg-personen at han er i en verden han ikke kan forstå - at han har havnet i en feil verden. Dette kan tolkes som at jeg-personen er ensom, forvirret og alene i verden. Han føler seg fremmed, og at han ikke passer inn i den verdenen han lever i. 

Obstfelder bruker virkemidler som gjentakelse, kontrast og rim. Gjentakelsene er tydelige, for eksempel sier han "jeg ser" flere ganger. Han bruker også kontraster, for eksempel den hvite himmelen og den blodrøde solen. Han bruker ikke enderim, men det er en rytme i diktet og han bruker bokstav rim som for eksempel "hvide himmel" "skyer samler sig" og "blev borte." 

Modernismen var en nyskapende periode som kan oppsummeres som "et brudd på det tradisjonelle." Diktet "Jeg ser" bryter seg ut fra det tradisjonelle diktmønsteret som skulle bygges opp med strofer, rim og rytme. "Jeg ser" er også et dikt fult av visuelle bilder og symboler som hjelper til med å skape en annerledes stemning i diktet. 

Kilder: 

http://no.wikipedia.org/wiki/Litter%C3%A6r_modernisme 

http://norsknettskole.no/fag/ressurser/itstud/fuv/atlebolsen/sigbjorn.htm 

Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. (2008) Grip Teksten. H.Aschehoug & Co. Side 92-102. 

"Sværmere" av Knut Hamsund

Handlingsreferat

Handlingen i romanen Sværmere av Knut Hamsun begynner med å fortelle om en prest og konen hans, som flytter til et lite sted i Nord-Norge. Det går rykter om at de er rike, og bygdas telegrafist/oppfinner Rolandsen håper han kan låne penger av dem. Det viser seg at de ikke er rike, og Rolandsen må lete videre etter penger. Rolandsen har nemlig funnet opp et bedre fiskelim enn handelsmannen Mack som driver en fiskelims fabrikk i bygda. Etter et innbrudd hos Mack, så tar Rolandsen på seg skylden for innbruddet. Dette gjør han fordi Mack lovte en dusør for tyven. Mack holder det han lovet og ga Rolandsen 400 riksdaler for å ha vært ærlig. Roland sender et telegram til Tyskland, og får et tilbud om 100 000 riksdaler for oppfinnelsen. Senere blir den egentlige tyven avslørt, og Rolandsen prøver å gjemme seg. Mack vil at han skal arresteres, men Elise setter seg imot. Rolandsen sier til Mack at de kan samarbeide, og Mack sier ja. Helt mot slutten bryter Elise sin forlovelse, og man regner med at Elise og Rolandsen blir sammen til slutt.

Hovedpersonene i boken

  

Ove Rolandsen:

Ove Rolandsen er en telegrafist og en veldig ambisiøs oppfinner. Han er forlovet med Marie van Loos, men de har ikke et veldig bra forhold. Han er en bråkmaker som drikker mye og sloss. Han er også veldig glad i de andre damene i bygda, og blir ikke stoppet av å være forlovet. Forlovelsen med Marie van Loos er egentlig bare en reaksjon på at han fikk nei da han fridde til Elise Mack.

Handelsmannen Mack

Mack er en veldig viktig og mektig person i bygda. Han har to barn, datteren Elise og sønnen Fredrik. Han eier og driver en fiskelims fabrikk og han eier flere fiskebåter.  Han er rettferdig og står ved sitt ord. Han er også gavmild og gir Rolandsen 400 riksdaler når Rolandsen sier han stjal fra han.

Elise Mack

Elise er datteren til Handelsmannen Mack. Hun er veldig vakker, og hun hjelper til i farens bedrift sammen med broren. Hun sliter med hvilken man hun skal velge, kapteinen og Rolandsen. Hun takket nei til Rolandsens frieri, men de blir sammen i slutten av historien.

Presten

Presten flytter ny til bygda. Han klarer, sammen med kona, å gi alle et inntrykk av at han er rik, selv om de egentlig ikke eier nåla i veggen. Han er veldig opptatt av kristen etikk og er en streng mann. Han prøver iherdig å endre bygdas moralske holdninger.

Prestefrua

Prestefrua er kona til presten. Hun er, som presten, opptatt av kristen etikk. Hun liker å oppføre seg som en rikmannskone, selv om de er fattige. Hun er også litt småforelsket i Rolandsen..

Enok

Enok blir ansatt hos presten som hans assistent. Han er ganske spesiell og har kun ett øre. Han er den egentlige personen bak innbruddet hos Mac.

Marie van Loos

Marie er forlovet med Rolandsen. Hun prøver å holde styr på han, men det er vanskelig. Hun er også bekymret, fordi hun vet hvilken type person hun er. Marie vil egentlig være med han, men hun forteller Rolandsen at han ikke er en bra mann for henne. 

Klokkerdottera Olga

Olga jobber hos Mack som stuepike. Hun forelsker seg i Fredrik, sønnen til Mack, og de innleder ett forhold. Fredrik lar Marie få fri fra jobben som stuepike.

Hva er det mest sentrale i romanen?

Det mest sentrale i Knut Hamsuns roman er innbyggerne i bygdas jakt på penger og kjærlighet. Det er mange intriger, både på penge- og kjærlighetsfronten. Skildringen av bygdelivet er også viktig, der Hamsun tar for seg både 

Modernismen - Et brudd med tradisjonene

Modernismen er en fellesbetegnelse på flere kulturbevegelser som hadde sitt opphav mot slutten av 1800-tallet og utover 1900-tallet. Begrepet modernisme omhandler alt fra arkitektur, kunst og musikk til litteratur og håndverk. Perioden bryter med det tradisjonelle og er et forsøk på å finne uttrykk for noe nytt.


Modernismen bygger på en fremtidspessimisme og det menneskelige får en mindre status i denne perioden. Modernistene er usikre og tviler på de mer moderne verdiene som framskritts tro og fremtidsoptimisme. Menneskene fokuserte ikke lenger på at mennesket ble drevet fremover av fornuft og opplysning. 1. verdenskrig var en av de største grunnene for at menneskene ble mindre optimistiske. Senere på 1900-tallet fulgte flere sjokkerende hendelser som førte til en oppgang i pessimismen. 


Tradisjonalismen er en periode som ligger parallelt med modernismen. Modernister er opptatt av at kunsten er åpen og at den har flere betydninger. Den handler ikke om hva vi vet eller kan, men er krevende. Tradisjonalismen, på den andre siden, er opptatt av at kunsten var enkel og lett å forstå. Når det kommer til litteraturen i modernismen er det mange brudd med det tradisjonelle. Romaner bryter med tradisjonelle skrivemåter med variasjoner av ulike synsvinkler og går vekk fra kronologi. Lyrikken blir frigjort fra alle sine regler og dramaet kan bygge på fantasi, drømmer og minner istedenfor det realistiske. Modernismen var altså et brudd med "det tradisjonelle."


Kilder:
* Dhal, Engelstad, Halvorsen, Jemterud, Torp, Zandjani. (2008) Grip Teksten. H.Aschehoug & Co. Side 92-102. 
* Wikipedia. (20.10.11) "Modernisme." Wikipedia. Lest: 24.10.11. URL: http://no.wikipedia.org/wiki/Modernisme